tirsdag 6. januar 2015

145 ♥ Jeremia 42-46

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

Jeremia 42 Jeremia 42 Jeremia 42 Jeremia 42
Jeremia 43 Jeremia 43 Jeremia 43 Jeremia 43
Jeremia 44 Jeremia 44 Jeremia 44 Jeremia 44
Jeremia 45 Jeremia 45 Jeremia 45 Jeremia 45
Jeremia 46 Jeremia 46 Jeremia 46 Jeremia 46

Utvalgt kommentar

Jeremias siste tale

Jeremia 44,1–14
Vi har her for oss den siste tale som vi kjenner fra Jeremias. Den er holdt for "alle de jøder som bodde i Egypt". Disse kom opprinnelig til Tahpanhes, den nærmeste grenseby i øst, (se 43, 7), men spredte seg senere videre ut over landet. Der nevnes her i v. 1 fire steder i Egypt hvor det var slike jødiske kolonier. Denne tale er rimeligvis holdt ved en religiøs fest, da jødene var samlet fra de forskjellige steder. Muligens holdtes festen i Patros, se v. 15. Denne fest er p. d. e. s. et vitnesbyrd om hvordan jødene holdt sammen her i det fremmede land. Men samtidig viser det krasst hvordan hedenskapet har tatt overhånd iblant dem. Festen holdes tydeligvis til ære for himmelens dronning. Altså en slags solfest. Jeremias tale har den gamle manns preg. Sammenliknet med hans ungdomstaler, som var fylt av sprudlende utfall og glødende nidkjærhet, har denne tale et mere rolig preg. Hans ord faller tunge og myndige; de har den gamle manns vekt og autoritet. Men den hellige glød er heller ikke forsvunnet. Profeten er nå omlag 80 år gammel. (Om alderen se senere.) I 60 år har han forkynt Guds dom over avgudsdyrkelsen. Det har vært hovedtemaet i hans prekener i alle disse år. Men alt kunne synes forgjeves. Selv Guds store straffedom gjennom Nebukadnesars tog mot Jerusalem hadde ikke brakt folket til omvendelse. Her i Egypt var avgudsdyrkelsen mere åpenlys og frekk enn noensinne. De kommer endog med teoretisk forsvar for den, v. 17. Og kvinnene fører an, v. 15 og v, 19. Hvor måtte det ikke smerte den gamle profet. Istedenfor å se frukter av sitt arbeid, måtte han være vitne til at folket sank stadig dypere. Men likevel gir han ikke opp. Denne profetens siste kjente tale er et vitnesbyrd om hans utholdenhet i arbeidet og hans trofasthet mot profetkallet. Det var ikke resultatene av hans forkynnelse som var det avgjørende for ham. For Jeremias gjaldt det bare å lyde kallet v. 1.

Profeten begynner med å henvise til den ulykke som rammet Jerusalem og Juda, v. 2. Denne ulykke er kommet som en følge av deres synd. Særlig ved sin avgudsdyrkelse har de vakt Guds harme, v. 3.

Herren har prøvd å stanse dem gjennom sine profeter, v. 4. "Men de hørte ikke," men fortsatte kun "å brenne røkelse for andre guder". Derved er Guds vredes ild tent. Og den har brent Judas byer og Jerusalem. Merk det ekte jeremianske bilde: de brenner røkelse, Herren brenner deres byer, v. 6.

Etter å ha pekt på Guds straff over deres forrige synder, peker profeten på de religiøse forhold slik de var i Egypt. Med sorg og harme spør han hvorfor de fortsetter med sin ondskap? I virkeligheten er det mot seg selv de synder. "Både mann og kvinne, barn og diebarn skal utryddes av deres midte" som straff for dette, "så det ikke levnes dem noen rest", v. 7. Ti ved sin fortsatte avgudsdyrkelse har de på ny vakt Guds vrede, v. 8.

Har de da ganske glemt sine fedres onde gjerninger? v. 9. Trass i den harde straff "har de til denne dag ikke blitt ydmyket". Og Herrens bud bryr de seg ikke om, v. 10. Derfor har Herren på ny "vendt sitt åsyn mot dem til det onde", v. 11. De skal "alle omkomme i Egypt", v. 12. Den samme straff som nådde dem i Jerusalem, skal nå innhente dem i Egypt, v. 13. "Ingen skal slippe unna eller bli igjen." De skal ikke få vende tilbake til det land "som de stunder etter". Ugjenkallelig mørk og truende henger dommen over dem. Dog ender også dette domsutsagn med et lite lysstreif av håp: "Uten noen få unnslupne." I den dommens natt som Jeremias gjennom hele sitt liv har forkynt, lyser der alltid en håpets stjerne. Således også over de frafalne jøder i Egypt.

Fredrik Wisløff
"Det Gamle Testamente"
Lutherstiftelsens Forlag, 1946

 

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
Jeremia 42
Jeremia 43
Jeremia 44
Jeremia 45
Jeremia 46