torsdag 8. januar 2015

182 ♥ Filipperne 1-2

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

Filipperne 1 Filipperne 1 Filipperne 1 Filipperne 1
Filipperne 2 Filipperne 2 Filipperne 2 Filipperne 2

Utvalgt kommentar

Filipperbrevet

Forfatter: Paulus

Datering: ca 60 eller 61 e. Kr.

Innhold
Paulus skrev Filipperbrevet mens han satt fengslet i Rom. Han hadde besøkt byen på sin andre misjonsreise, slik det er beskrevet i Apg 16,11-40. Paulus ble tatt godt imot her inntil han drev ut en ond ånd av en slavepike, som utgjorde en inntektskilde for eierne sine, idet hun kunne spå om framtiden. Paulus og hans medarbeider Silas ble slått og fengslet. Et jordskjelv åpnet dørene, men de rømte ikke. Resultatet var at fangevokteren ble omvendt, da han fikk høre evangeliet. Paulus gjorde seg bruk av sitt romerske borgerskap da han neste dag skulle få sin frihet.

Teologiske emner
Brevet som Paulus skrev til vennene sine i Filippi, er et av de mest personlige i Det nye testamente. Det begynner ikke med den vanlige autoritetsbetegnelsen (Paulus, en apostel...), men med «Paulus og Timoteus, Kristi Jesu tjenere...» Brevets tema er at man skal glede seg i Herren. Ikke mindre enn åtte ganger taler Paulus om at vi skal glede oss under alle forhold (1,18; 2,17; 2,18; 2,28; 3,1; 4,4). Vi må huske at Paulus satt fengslet på denne tiden, og han hadde lite håp om å bli løslatt. Han var alene, han var sliten etter å ha forkynt evangeliet, og han eide ikke penger. Det er bemerkelsesverdig at han kan legge så sterk vekt på takknemlighet og glede. Han kunne gjøre det fordi han hadde lært hemmeligheten bak det å glede seg, nemlig at vi skal glede oss i Herren. Ettersom Gud ikke forandrer seg og fordi han er vår himmelske Far, trenger vi ikke frykte. Gud har alt under kontroll. Enten vi har overflod eller lider mangler, kan vi være tilfredse (4,1-12).

Paulus legger også vekt på vissheten om at Gud, som begynte den gode gjerningen i hver enkelt troende, skal fullføre den. Hvis det stod til oss, kunne det være meget tvilsomt, men fordi Gud aldri svikter oss eller legger større byrder på oss enn vi er i stand til å bære, kan han føre oss helt fram (1,6). Dette betyr ikke at vi bare skal sette oss ned uten å foreta oss noe. Vi skal arbeide på vår frelse med frykt og beven (2,12), idet vi jager mot målet og seiersprisen som Gud har kalt oss til i Kristus Jesus (3,14).

En annen sak som Paulus understreker, er ut himmelen venter den troende etter døden. Paulus var ikke morbid, men han la ikke skjul på at vi alle må dø, før eller senere. For den troende betydde ikke døden et tap (1,21). Å dø er en vinning fordi vi da går til Jesus, som elsket oss og gav seg selv for oss. Paulus visste det ikke på den tiden, men det skulle bare gå noen få år, så skulle han lide døden i Rom. Paulus brukte Jesu liv som de troendes eksempel (2,5-11). Selv om Jesus var i herligheten hos sin Far, ble han overgitt til døden på et kors til frelse for alle som tror på ham. Derfor skal en dag hvert kne bøye seg og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre.

Det legges også vekt på verdien av bønn som en vei til sann frihet for dem som er engstelige (4,4-7). Guds fred blir gitt dem som overgir seg til Gud. Paulus gav opp alt annet, sa han, for å lære Kristus å kjenne, kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser (3,10).

Presentasjon
1. Hilsen og åpningsbønn 1,1-11
2. Paulus’ kunnskap om Kristus 1,12-30
3. Kristi eksempel 2,1-11
4. Formaninger og forsvar 2,12-3,21
5. Gleden i Gud 4,1-23

Walter A. Elwell
"Bibelguiden"
REX Forlag, 1997

Studiespørsmål

av Phil Layton:
Filipperne 1
Filipperne 2


Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
Filipperne 1
Filipperne 2