Bibel 2011 bokmål | Norsk Bibel 88/07 | Bibelen, Guds Ord | Bibel 2011 nynorsk |
| Ordspråkene 8 | Ordspråkene 8 | Ordspråkene 8 | Ordspråkene 8 |
| Ordspråkene 9 | Ordspråkene 9 | Ordspråkene 9 | Ordspråkene 9 |
Utvalgt kommentarVISDOMMENS TALEOrdspråkene 8 I dette kapittel personifiseres visdommen. Mange fortolkere er av den oppfatning at det er Kristus som taler her. Han er det åpenbarte Ordet i NT, mens han i GT er den visdom som er skjult til stede. Man kan ha visdom uten å gi uttrykk for den, men ordet, den uttrykte mening, vil alltid avsløre om det dreier seg om visdom eller ikke. Også i NT presenteres Kristus som visdommen. Han kalles Guds visdom (1. Kor. 1,24), og alle visdommens skatter er skjult til stede i ham (Kol. 2,3). Visdommen har vært med i selve skaperverket (vers 30). Jfr. Joh. 1,1. Han er Faderens lyst (versene 30 og 31). Jfr. Matt.3,17 og 17,5. Han bygger hus, gjør i stand til fest og sender ut budbærere for å innby gjester (9,1-3). Alt dette passer på Kristus, som bygger sin menighet og innbyr alle til fest. Visdommen kaller på mennesket, og det er den − eller rettere han − som tar initiativet, ettersom mennesket verken vil eller kan komme til ham først. Det er Gud i Kristus som tar det første skritt til menneskets gjenopprettelse (1. Kor. 5,19). Han roper (vers 1) ved det skrevne ord, ved sine tjenere som forkynner hans ord og ved hendelser. Det er en stor kontrast fra opplysningene i de første versene av dette kapittel til den forførende kvinnes oppførsel i foregående kapittel. Her er alt i lyset. Visdommen roper, et alvorlig og inntrengende kall. At hun "står" på haugene (vers 2), taler om utholdenhet, og at hun lar sin røst høre på forskjellige steder (versene 2 og 3), taler om at overalt der mennesker er, høres Guds kallende stemme. At Gud taler i sin visdom, er stor nåde. Guds taushet ville vært menneskets død og undergang. Sjelen kan ikke bygge på det uvisse. Den forstandige tar imot denne Guds visdoms tale og gjør seg nytte av den (vers 9). Fra vers 4 beskrives betydningen av Guds tale, slik den møter menneskets forskjellige behov. Visdom er langt bedre enn rikdom. Den eksisterte før rikdommen, og den tilhører en høyere sfære. Den er absolutt nødvendig for menneskets velbefinnende, hvilket rikdommen ikke er. Den sistnevnte kan ødelegge et menneskes karakter, mens den førstnevnte er en byggende og fostrende kraft. Den som bare lever for rikdommen, kalles i Skriften for en dåre (Luk. 12,20). Visdommen presenterer seg og forteller hvor den bor, men den sier også hvor den ikke bor (vers 13). Det er ikke bare den guddommelige hellighet som hater det onde. Også visdommen gjør det. Oddvar Nilsen |
|
